Vinden
er min kropp
Den stryker min nakne hud,
Fyller mitt skinn og skaper mine former.
Havet
fyller mitt hjerte.
Med sitt mot og kraft, gir det styrke.
Det lærer meg ydmykhet og skjønnhet,
skaper mine blå øyne.
Jorden
er min sjel.
Med sin kjærlighet og skapet av liv
gir det meg frelse.
Læren av balanse mellom alt levende.
Ilden
er mitt sinn.
er mitt sinn.
Med hans varme gir det meg
min evne til å tenke, til å føle.
Livet
gir meg en sjanse til å forstå,
hvor kraftfulle elementene
kan være.
Respektfullt
følger jeg mine skaperes lærdom.
Med mitt sinn gir jeg varme.
Med ydmykhet og skjønnhet følger jeg mitt hjerte.
Med min kropp stryker jeg de nakne.
Og mitt liv, det vil jeg leve.
- Sara C. O. Moen.
Sara, dette er et veldig fint dikt med mange fine bilder som ga meg gode assosiasjoner. Så flott å komme hjem fra ferie og finne nettopp diktet ditt i RSS-leseren min! Ha en fin sommer videre, og stå på med diktningen:)
SvarSlettTusen takk Ingunn! det er godt å høre at noen setter pris på diktene mine:)
SvarSlettdu må ha en super sommer videre også håper jeg vi ses ved nyåret! :)