Du trodde kanskje det var trygt å gå alene i skogen. At alle historiene du har hørt om spøkelser og monstre er bare skrøner. Men dypt inne i den dypeste skogen bor det noen små vesener. De kalles alver. Dansene, gledene små vesener som hopper over tuer og lyng. Små gledes spredere som bringer lykke. Det er det du kanskje tenker på når du tenker på alver. Men det er feil. De er ikke snille.
Men de danser og synger. De synger så vakkert at de kan lokke frem små menneske barn. Sangen vil først høres ut som vinden som blåser mellom trærne. Men hvis du er så uheldig og stopper opp for å lytte, vil du til slutt høre at de syner; "kom til oss. Dans med oss. Lek med oss." det er slik de lokker deg og setter deg i en transe. Og når du er fremme, er alt stille og mørkt. Da vil du finne ut at alvene spiser mer enn sopp og bær.
En flott fortelling, Sara. Nå kommer jeg nok ikke til å tørre å gå i skogen på en stund...
SvarSlettOi, denne fortellingen er kjempefin! Setningene har en veldig god oppbygging, som gjør teksten veldig enkel å lese. I tillegg ble spenningen fordoblet av de korte setningene som beskrev veldig godt.
SvarSlettEn meget spennende kort fotrelling, Sara! Du har virkelig bevist at ting ikke trenger å være langt for å være bra.
SvarSlett